Jon Arne Mogstad: El Greco Revisited
Omtale av FoU-prosjekt, av Jon Arne Mogstad
Publisert mars 2008
Det var ikke mye interessant maleri å se, verken i Norge eller på internasjonale utstillinger på 90-tallet. I 2003 var jeg i Venezia for å se Biennalen sammen med en gruppe studenter. Det som ble presentert av maleri var sparsomt og deprimerende. Fortsatt var maleriet oppfattet som en blindvei.
For om mulig å finne noe maleri av interesse, gikk jeg til Gallerie dell’Accademia for å se på malerier fra renessansen. Jeg opplevde at Bellini, Tintoretto og de andre var mer interessante og moderne enn det jeg hadde sett på Biennalen. Allerede i 1986-87 under et opphold på PS1 i New York, gjenoppdaget jeg Vermeer, Bellini og et lite maleri av El Greco: «The Cleansing of the Temple».
|
|
|
Vermeers fargebruk Vermeer fikk deretter betydning for hvordan jeg brukte fargene i bildene mine. Vi forbinder ham gjerne med sterke gule, oransje og blå farger, men det som gjør at disse klinger slik de gjør, er hans behandling av gråtoner. Disse er utrolig godt avstemt, fra helt hvitt via mange ulike lyse gråtoner til de helt mørke. Utstillingen «Vermeer and the Delft school» (katalog: Vermeer and the painting in Delft) i The National Gallery i London viste at det var mange som malte interiørscener på omtrent samme måte som ham.
Faktisk kan man ved å se på situasjonen i Delft, utlede noe viktig om maleriet: Idémessig, eller konseptuelt, er det ikke mye som skiller Vermeer fra de andre malerne i Delft på den tiden. Det er hvordan han løser maleriene rent formalt, hans finstemming av fargeklangene, som skiller ham ut, og gjør ham til en av de store i kunsthistorien, på tross av at det bare er 36 bilder vi kjenner fra hans hånd. Dette dreier seg ikke bare om håndverk, men om en forståelse av hvordan fargene virker. Det handler om persepsjon og romforståelse, og ikke minst om hvordan fargene ligger i flaten.
|
|
|
Revisiting El Greco Høsten 2004 foretok jeg en studietur til England, Italia og Spania for å studere «de gamle mestre». Det ble en intensiv studietur hvor jeg trålet kirker og museer, og fikk presentert høydepunkter av den vestlige malerkunsten gjennom flere hundre år. Det ble tydelig hvilke muligheter maleriet har, og at den lange historien ikke er et drawback, men en ressurs.
I etterkant av studieturen har jeg som en del av et forsknings- og utviklingsarbeid ved KHiB arbeidet med en serie store malerier. Noen er rent abstrakte, men de fleste er basert på El Grecos arbeider, tre av dem med utgangspunkt i «The Cleansing of the Temple». Det er figurasjonen som interesserer meg mest ved El Grecos malerier, ikke de allegoriske eller narrative sidene. Figurene er nærmest klippet ut på en tegneserieaktig måte, noe som blir understreket av den dramatiske bruken av høylys og dype skygger. De utklipte figurene gir også assosiasjoner til min barndoms flanellograf fra søndagsskolen, der de hadde Jesusfigurer, gjetere, sauer og palmer. Med disse kunne de lage ulike historier, alt etter behov.
|
|
|
Da jeg malte disse bildene, ble jeg i stand til å se arbeidene samtidig og kunne dermed se sammenhenger og muligheter for å overføre elementer fra ett bilde til et annet. Den kryssfertiliseringen jeg ønsker å oppnå er avhengig av et stort rom å arbeide i. For å komme videre i prosjektet har jeg nå leid et 130 m2 stort atelier for ett år. Utviklingen av prosjektet har tatt vendinger som til dels har overrasket meg, nettopp fordi det har vært mulig å arbeide med mange bilder samtidig. Det er klart at det ikke kommer til å handle så mye om El Greco som jeg opprinnelig hadde tenkt.
|
|
|
Referanser gjennom århundrene Jeg innfører også elementer fra modernismen og pop art i maleriene, slik jeg har gjort helt siden slutten av 80-tallet. Jeg har blant annet benyttet en rastersjablon, og ved å rastrere flere lag oppå hverandre oppstår en slags pointilisme. Ved denne doble (eller mer) rastreringen oppstår også moiré, som gir ganske ukontrollerbare mønstre. Å jobbe med styrte tilfeldigheter er noe jeg har interessert meg for tidligere, både i den «gule perioden» på slutten av 80-tallet og i arbeider med fotoemulsjon i utstillinger jeg hadde i 1998 og 2000.
Bildene mine inneholder tekst og referanser fra ulike perioder av kunsthistorien, fra El Greco via abstrakt ekspresjonisme til pop art, og fra film, TV og musikk. Slik oppstår nye muligheter for fortolkning og mening i maleriene. Prosjektet fremstår nå mer som «riddles», en slags blanding av gåter og rebuser. I Vermeers siste bilde «The Allegory of painting» viser han alt det han kan om maleriet og om hva han mener maleriet kan inneholde. Uten sammenligning forøvrig er det kanskje noe slik jeg prøver på også.
|
|
|
Se også bilder fra relatert prosjekt på Östersund sykehus:
GÃ¥ tilbake til oversikten over FoU-prosjekter ved KHiB